August Michahelles, lederen for OTs underavdeling Einsatz Finnland.
Organisation Todt var en tysk halvmilitær byggeorganisasjon som først ble opprettet som et sivilt initiativ i 1938. Den fikk navnet etter sin første sjef Fritz Todt, og ble under krigen omtalt som en del av Hitler såkalte «andre hær». Organisasjonen koordinerte under verdenskrigen et omfattende system av entreprenører, arbeidskraft, ideer og planer som ble distribuert over hele det tysk-kontrollerte Europa. både til okkuperte og nazi-allierte områder
Historiker Mari Olafson Lundemo har forsket på den tyske byggeorganisasjonens rolle i Finland i den finsk-tyske allianseperioden under andre verdenskrig.
Organisation Todt påvirket både samfunn, natur og økonomi i landene den ble sendt til, og fikk stor betydning for Nazi-Tysklands evne til erobring og dominans i Europa.
Lundemos ferske doktoravhandling viser hvor sentralt Organisation Todts arbeid med infrastruktur var for Wehrmachts muligheter til å holde stand så lenge som de gjorde på den nordligste delen av Østfronten.
DEN BRUTALE VINTEREN
Under Operasjon Barbarossa, den tyske invasjonen av Sovjetunionen sommeren 1941, gjorde Wehrmacht tre mislykkede forsøk på å innta Murmansk, det siste i september.
De tyske troppene ble ikke bare sittende fast i Lapplands ugjestmilde omgivelser. De slet med å overleve. Forsyningslinjene var begrenset og til dels forbundet med stor risiko.
Med den brutale arktiske vinteren like om hjørnet, etablerte OT seg i Finland i oktober 1941.
– Avdelingen fikk navnet Einsatz Finnland (EF), og dens oppgave var å sikre mobilitet av tropper og forsyninger til og fra fronten, forteller Lundemo.
Både mannskap og teknologi ble satt på store prøver. Det gikk spesielt hardt utover de tusenvis av sivile arbeidere og krigsfanger som ble brakt til Finland for bygge veier, jernbane og brakker.
Mannskap fra Organisation Todt i gang med brobygging et sted i Nord-Finland.
ET VERKTØY FOR NAZI-STATEN
– Utenom fronten, var det sivile samfunnets forsøk på tilpasse seg krigens forhold en annen side av krigføringen, mens et tredje aspekt er nettopp det som skjedde i sfæren mellom det militære og det sivile livet, påpeker historikeren.
Det var i dette rommet skapt av krigen at Organisation Todt fant sin rolle.
– OT benyttet seg av private firmaer og sivile arbeidere, men hadde en halvmilitær organisasjonsform, benyttet seg av tvangsarbeidere og krigsfanger som arbeidskraft og arbeidet direkte med å assistere den tyske erobringen av Europa, sier Lundemo.
Organisation Todt fungerte dermed ikke bare som en støtte for Wehrmacht, men ble også et sentralt verktøy for den tyske staten.
PUSLESPILL MED KILDENE
Arkivene etter EF ble destruert eller forsvant i forbindelse med den tyske tilbaketrekkingen høsten 1944. Lundemo har likevel klart å kartlegge og rekonstruere store deler av aktiviteten gjennom kilder fra finske og tyske statlige og militære arkiver.
Ulikt de øvrige operasjonsområdene, der Organisation Todt i større grad forholdt seg utelukkende til tyske instanser, måtte organisasjonen i Finland samhandle med nasjonale myndigheter og det finske sivilsamfunnet.
Finland var ikke okkupert og landets rolle i krigen var heller ikke å være en fullstendig underlegen alliert av Hitler.
– Det var derfor en fordel at EF var en relativt liten avdeling av OT, som bestod av rundt 10.000 mann og hadde kun et knippe personer i ledelsen, sier Lundemo. – Det gjorde det lettere å manøvrere mellom de ulike finske og tyske instansene som EF måtte samhandle med.
Den finske landsbyen Muonio ble satt i brann av tyskerne i oktober 1944.
DRAMATISK TILBAKETREKKING
EFs arbeidsinnsats viste seg betydningsfull også da retretten fra landet måtte skje under sterkt press fra begynnelsen av september 1944. Finnene hadde inngått en separatfred med Sovjetunionen, og hadde det travelt med å bli kvitt tyskerne.
Evakueringen av godt over 200.000 mann og 180.000 tonn forsyninger ble en beinhard og langvarig prosess, men mesteparten av soldater, krigsfanger og annet mannskap var ute av Finland i løpet av november. Underveis benyttet de tyske troppene seg av den brente jords taktikk, og en god del av det EF hadde bygd og arbeidet med under krigsårene ble nå satt fyr på eller sprengt.
– Etter det var det bare enkelte enheter som holdt stand i finskekilen helt frem til våren 1945, ifølge Lundemo. – Ifølge tyske rapporter ser tilbaketrekkingen ut til å ha gått mer eller mindre etter planen, som var lagt i god tid, sier hun.
FORSVANT STILLE
– OT ble presentert som en militær organisasjon sterkt påvirket av den nazistiske ideologien og som kunne bli farlig i sluttfasen av kampene, forteller historikeren.
Dette inntrykket mener hun forsvant overraskende fort etter krigens slutt. OT ser ut til å ha kommet i bakgrunnen i det påfølgende rettsoppgjøret.
– Da krigen var over, ble Organisation Todt borte like stille som den hadde blitt til, selv om organisasjonens slutt var mye mer plutselig enn dens gradvise etablering, avslutter Mari Olafson Lundemo.
Referanse:
Mari Olafson Lundemo: Engineering, resources and nature: Organisation Todt in Finland 1941–1944. Doktoravhandling ved European University Institute, 2020. DOI: 10.2870/416116