Wehrmacht Kart Norge

Tysk militær inndeling av Norge i regionene Sør-Norge, Midt-Norge og Nord-Norge. Grensene fulgte divisjonene, og Nord-Norge var området fra Sørfold nord for Bodø i Nordland til Nordkinnhalvøya i Finnmark. Midt-Norge gikk fra Sørfold til divisjonsgrensen ved Smøla i Trøndelag, og Sør-Norge var resten av landet. (Kart fra rapporten "Wehrmacht i Norge" (2018) av Kjetil Korsnes og Olve Dybvig, side 12.)

Antall tysk personell i Norge bygde seg gradvis opp gjennom krigen, fra de rundt 9000 soldatene som deltok i invasjonen 9. april 1940 og raskt innkommende forsterkninger under felttoget. Det tyske angrepet på Sovjetunionen i juni 1941 medførte en reduksjon i antallet stasjonert i Norge, etterfulgt av en ny gradvis oppbygging frem til 1943. Antallet personer tilhørende okkupasjonsmakten nådde en topp i midten av 1943 med 358 000. Wehrmachts fremste oppgave i Norge var å forhindre en alliert invasjon gjennom å bygge og bemanne "Festung Norwegen", de mange forsvarsstillingene som ble anlagt langs norskekysten.

I oktober 1944 trakk tyske styrker seg ut av Finland og inn i Norge, som medførte en kraftig økning av personell en kort periode før de fleste avdelingene ble transportert ut igjen til Tyskland vinteren og våren 1945. Ved krigens slutt var det 351 100 personer tilhørende den tyske hær, flyvåpen, marine og samlegruppen Sonstige (personell fra OT, SS og politi m.fl.) i Norge.

Tabell Wehrmacht i Norge

Utviklingen av totalantall tysk personell i Norge fra april 1940 til april 1945. Dette inkluderer personell fra hæren (Heer), marinen (Kriegsmarine), flyvåpenet (Luftwaffe) og samlegruppen Sonstige, som blant annet inkluderte SS-personell. (Fra "Wehrmacht i Norge", side 5.)

De tyske militære styrkene i Norge endret også karakter fra 1940 til 1945. I starten var hæravdelingene av relativ høy kvalitet, målt som bevegelige tropper med kamperfaring (blant annet fra felttoget i Norge). Ved krigens slutt var det kun ved arméavsnitt Narvik (langs Lyngenlinjen i Troms) at det stod hæravdelinger med krigserfaring og høy grad av mobilitet. (Fra "Wehrmacht i Norge", side 7.)

Rapporten "Wehrmacht i Norge" kan leses her: https://septentrio.uit.no/inde...


Rendulic

Lothar Rendulic (1887–1971). Tysk generaloberst som ledet Wehrmachts tilbaketrekning fra Finland fra høsten 1944. Han overtok som øverstkommanderende for de tyske styrkene i Norge 18. desember 1944. Rendulic ble i 1948 dømt til 20 års fengsel for krigsforbrytelser i Jugoslavia, men slapp ut i februar 1951. (Foto: Wikimedia Commons)

Falkenhorst portrett WM

General Nikolaus von Falkenhorst (1885–1968) var en av strategene bak angrepet på Norge og ble øverstkommanderende for de tyske styrkene på norsk jord fra 1940 til slutten av 1944. Han ble dømt til døden i 1946, men straffen ble omgjort til 20 års fengsel. Av helsemessige årsaker slapp han ut i 1953. (Foto: Wikimedia Commons)

Franz Boehme

Franz Böhme (1885–1947). Tysk general som var øverstkommanderende for Wehrmacht i Norge de siste fire månedene av andre verdenskrig. Han tok sitt eget liv i Nürnberg i 1947 før rettssaken mot ham kom opp. (Foto: Wikimedia Commons)