"Ruge spilte den klart viktigste rollen av norske offiserer under andre verdenskrig"

Det tyske angrepet 9. april 1940 skapte kaos i både den politiske og den militære ledelsen i Norge. Under et ampert møte med justisminister Terje Wold 10. april, tok kommanderende general Kristian Laake til orde for forhandlinger med tyskerne. Dette ble oppfattet som defaitisme og førte til Laakes avskjed.

Dagen etter ble Otto Ruge (1882–1961) utnevnt til ny sjef for landets militærmakt i krig. Stillingen stilte ekstreme krav til militært håndverk og diplomati, og framfor alt til synlig lederskap i et land i bunnløs krise – krav som Ruge oppfylte til gagns. Mot alle odds og tross sviktende bistand fra de allierte lyktes det å holde en overlegen fiende stangen i to måneder.

Otto Ruge gjorde hva han kunne for å overtale kong Haakon til å reise i eksil i juni 1940. Han understreket at norske interesser og norsk selvstendighet bare ville være sikret ved en alliert seier. Framfor alt argumenterte Ruge med at de vestallierte av økonomiske, ressursmessige og strategiske grunner ville vinne krigen i det lange løp. Den siden måtte Norge være på, og det ble bare ivaretatt ved at myndighetene fortsatte kampen i eksil. Deretter dro kongen, kronprinsen og regjeringen til Storbritannia, mens general Ruge – frivillig – gikk i krigsfangenskap.

Han satt først internert i Målselv i Troms, deretter som eneste fange på Grini utenfor Oslo før han i midten av oktober 1940 ble flyttet til fangeleirer i Tyskland. Den 3. oktober 1941 ble Ruge en av de fire høyest dekorerte nordmenn etter 1905. Da ga kong Haakon ham Storkorset med kjede av St. Olavs Orden. Det var en ære Ruge kun delte med navn som Christian Michelsen, Fridtjof Nansen og Fredrik Wedel Jarlsberg. Kongen skrev i sin begrunnelse for utnevnelsen at det skyldtes Ruges «fremragende fortjeneste av Norges forsvar under krigen.»

Under krigen ble han et nasjonalt motstandssymbol hjemme i Norge, og i mange år etterpå var det kun kongen som nøt større anseelse, både i offentligheten og hos myndighetene, enn Ruge.

Otto Ruge ble befridd av Den røde hær 22. april 1945 da han satt i leiren Luckenwalde i nærheten av Berlin. Det var Ruges tro på vestlig seier i det lange løp som kongen refererte til i det første telegrammet han sendte til generalen etter at freden var sikret i mai 1945: «Deres forutsigelse gikk i oppfyllelse. Vel møtt i Norge.»

Otto Ruge er fremdeles den eneste norske forsvarssjefen som har stått i spissen for krig i hjemlandet.

"Den som selv erkjenner at han er slått, han taper"

– Otto Ruge