Okkupasjonsregimet rettet tidlig øynene mot Nord-Norge. Landsdelen var militærstrategisk viktig for tyskerne og Vidkun Quislings parti var interessert i å øke medlemsbasen, som var svært liten. Av 5409 NS-medlemmer før 1940, var det bare 150 i de tre nordligste fylkene Nordland, Troms og Finnmark.

I forbindelse med det nye trebindsverket Andre verdenskrig i nord, har historiker Steinar Aas ved Nord universitet og statsviter Baard H. Borge ved UiT Norges arktiske universitet undersøkt Nasjonal Samlings rolle i Nord-Norge under andre verdenskrig.

For å finne ut om og på hvilke måter partiet i Nord-Norge skilte seg ut fra resten av landet, har forskerne analysert medlemsmassens sammensetning. De har sett etter mønstre i tidspunkt for innmelding, sosial bakgrunn og yrke, geografisk fordeling og lokale omstendigheter.

Krigens gang var annerledes i nord og det påvirket tydelig NS sin stilling i landsdelen. Antallet partimedlemmer ble aldri stort, men bidro likevel til å skape spenninger i de fleste lokalmiljø.

Markant, men sen medlemsvekst

På landsbasis var rekrutteringen til partiet i gang rett etter at den tyske okkupasjonen var et faktum. – Fra juni 1940 og fram mot 1943 opplevde partiet en sterk organisatorisk vekst, sier Borge. Han har imidlertid funnet ut at det først var i 1942 at medlemstallet økte markant i nord, på på et tidspunkt det for lengst hadde begynt å minke i sør.

– Denne forsinkede effekten kan ha kommet av flere sammenfallende momenter. Utbyggingen av partiorganisasjonen og propagandaen i nord kom sent i gang på grunn av det lave medlemstallet ved okkupasjonens begynnelse. Dessuten var landsdelen, og særlig Nordland, lenge krigsskueplass under invasjonen i 1940.

Felttoget i Nord-Norge varte i to måneder, mot de tre ukene med kamp i Sør-Norge etter 9. april. Mange nordlendinger tilla lokale NS-medlemmer et medansvar for det tyske overfallet. Noen steder ble partifolk arrestert mens kampene pågikk.

Sommeren 1941 angrep Tyskland Sovjetunionen, også med et fremstøt fra Øst-Finnmark og gjennom den finske korridoren. Kysten rundt Nord-Norge fikk en strategisk mye viktigere rolle i verdenskrigen. De allierte begynte med konvoier til Murmansk og Arkhangelsk og tyskerne iverksatte mottiltak. Invasjonen av Sovjetunionen, som i begynnelsen så ut til å lykkes, hadde en klart større innvirkning på nordmenn lengst i nord enn i resten av landet.

– Virkningen av tunge tyske investeringer i landsdelen, som skjøt fart fra 1942, kan være en tredje faktor til at medlemstallet i NS gikk opp i Nord-Norge i denne perioden, påpeker Borge.

Overalt i mindretall

– NS sin sosiale profil i Nord-Norge skiller seg på flere vis fra den vi finner blant partimedlemmer i sør, sier Borge.

Folk fra middelklassen meldte seg inn tidlig i NS i Nord-Norge. Bønder, fiskere og arbeidere kom derimot som oftest sent med i partiet.

– Nordpå hadde partiet relativt sett flere unge, færre funksjonærer og flere arbeidere blant medlemsmassen.

Det var dessuten store forskjeller i Nord-Norge når det gjelder hvor partimiljøet var sterkest.

– Selv om NS-medlemmene overalt i Norge utgjorde et mindretall, varierte den relative oppslutningen om partiet veldig, både mellom landsdelene og lokalt, sier Steinar Aas. – Mens det ikke fantes ett eneste NS-medlem i enkelte kommuner, meldte opp mot 18 prosent av alle voksne innbyggere seg inn i partiet andre steder.

Historikeren bemerker at det i partioppslutning sett under ett er lite kontinuitet å spore fra førkrigstida selv om noen kommuner passer inn i et slikt mønster.

Enkeltpersoner viktigere enn tysk tilstedeværelse

Det er heller ingen klar kobling mellom omfanget av tysk militært nærvær og oppslutning om partiet.

I kommuner som Bodin og Fauske i Nordland, Kåfjord i Troms foruten Talvik, Båtsfjord og Honningsvåg i Finnmark befant det seg mange tyske soldater. Likevel hadde disse ikke spesielt mange NS-medlemmer.

Markante enkeltpersoner ser derimot ut til å ha vært avgjørende for rekrutteringen.

– Det ser man flere steder. Engasjerte partifolks personlige kontakter vervet mange nye medlemmer til NS, sier Aas.

Ga Quisling en maktbase

Etter 1943 viser medlemsstatistikken at kampen var tapt for partiet over hele landet. Medlemmene kom ikke til i like stor grad som før, og folk flest avviste NS sitt forsøk på «nazifisering» av samfunnet.

Totalt var tilstrømmingen av medlemmer til NS klart lavere i nord enn i Sør-Norge. Partiet hadde drøyt 4000 medlemmer i Nord-Norge i løpet av okkupasjonen.

– Det til tross for at NS og okkupasjonsmakten la stor vekt på Nord-Norge både militært og med tanke på propaganda, sier Aas og Borge.

Som regimets forlengede arm inn i nesten hver eneste nordnorske bygd, var partimedlemmene likevel ikke uviktige.

– Selv de mest passive av dem hjalp til med å gi Quisling en maktbase og et maktpotensial, sier forskerne. De mener det er vanskelig å si noe skråsikkert om de enkelte NS-medlemmenes drivkraft for å gå med i partiet. Motivene var sammensatte.

Partimedlemmene fylte til tross for sin spredte tilslutning en annen funksjon, ifølge Aas og Borge.

– De representerte en fare for den organiserte motstanden mot regimet og okkupasjonen. Hadde tilstrømmingen av nye NS-medlemmer fortsatt i samme takt som i de første krigsårene, ville det i høy grad gjort det vanskeligere å mobilisere både sivil og militær motstand. Derfor var holdningskampen spesielt viktig i årene fram mot 1943.

Referanse: Steinar Aas, Baard Herman Borge og Kjetil Ansgar Jakobsen, «Krigen i nord og Nasjonal Samling», i Fredrik Fagertun (red.), Overfall og okkupasjon (Stamsund: Orkana forlag, 2022).