Bakgrunn

Filmen forteller om en fiktiv norsk småby, Trollness, og dens modige kamp mot den brutale tyske okkupanten. Edge of Darkness presenterer det tyske angrepet på Norge som et angrep på de amerikanske kjerneverdiene frihet, demokrati og liberalisme. Den bruker patos effektivt til å fremme solidaritet med det norske folket.

Filmens regissør, den anerkjente amerikansk-russiske filmskaperen Lewis Milestone, er kanskje best kjent for sitt anti-krigsdrama Intet nytt fra Vestfronten (1930). Men til forskjell fra sin pasifistiske forløper, tar Edge of Darkness sikte på å fyre opp under kampviljen. Det er ikke underlig at den ble en av de hyppigst viste filmene i den amerikanske hæren i 1943.

"Men til forskjell fra sin pasifistiske forløper, tar Edge of Darkness sikte på å fyre opp under kampviljen."

Filmen er basert på romanen The Edge of Darkness av William Woods, som først ble publisert i USA 9. april 1942 (norsk tittel: Like før daggry), som en markering av invasjonen av Norge to år før. Bare noen uker senere iverksatte SS sine voldsomme represalier mot den norske vestlandsbygda Telavåg, noe som kan ha medvirket til at Warner Brothers kjøpte rettighetene til boka. Det kan også ha påvirket filmens manusforfatter, Robert Rossen. Han gjorde noen endringer i fortellinga som ga filmen en mer kompromissløs tone enn boka.

Hovedtrekk

Urettskarakteren til den tyske okkupasjonen kommer til uttrykk i den konstante, kvelende tyske tilstedeværelsen, som blir illustrert gjennom marsjering i gatene eller tilfeldige husransakelser. Men til tross for den tyske dominansen, finnes det nesten ingen privat kontakt mellom okkupanten og de okkuperte. I motsetning til i boka, hvor den kvinnelige norske hovedpersonen, Karen Stensgard, er forelsket i en tysk soldat, viser Karen i filmen bare avsky for alle som har vært involvert med tyskerne. Dette fraværet av personlige relasjoner blir visuelt formidlet gjennom det avsidesliggende militære hovedkvarteret: Troppene er innlosjert i et beslaglagt hotell i skogen, langt fra bebyggelsen og varmen til de norske familiehjemmene.

For å understreke avstanden mellom undertrykkerne og nordmennene, portretterte Milestone tyskerne klisjéaktig som en uniformert masse uten individuelle trekk. De få tyskerne som er fremtredende er enten hensynsløse militarister, som den lokale kommandanten Hauptmann König (spilt av Helmut Dantine), eller brutale menige, som den sadistiske soldaten som voldtar Karen.

Derimot blir nordmennene framstilt som ranke, frihetselskende og modige, men – i motsetning til tyskerne – også som individualistiske mennesker, hver og en av dem med sine styrker og svakheter. Fiskeren Gunnar Brogge (spilt av Errol Flynn) er introdusert som lederen av den lokale motstandsbevegelsen. En oppegående, fornuftig og modig karakter, romantisk involvert med den vakre Karen Stensgard (Ann Sheridan), doktorens datter. Den pene Karen, en hengiven patriot og med stor viljestyrke, forakter tyskerne. I motsetning til resten av familien sin er hun villig til å kjempe mot okkupanten.

Stensgard-familien, som filmen kretser rundt, har ulike holdninger til tyskerne og speiler dermed forholdene i det norske samfunnet som helhet. Karens far (Walter Huston), en respektert lege og god nordmann, prøver å holde seg utenfor politikken. Hennes godhjertede, men naive mor (spilt av Ruth Gordon) later som ingenting har skjedd. Hennes bror Johann (John Beal), som Karen misliker for å ha tilbudt sine tjenester til tyskerne under invasjonen, returnerer til Trollness fra Oslo i håp om å komme inn i varmen igjen i hjembyen. Utenfor kjernefamilien møter vi Kaspar Torgerson (Charles Dingle), Karens rike og joviale onkel som eier den lokale hermetikkfabrikken og åpent samarbeider med tyskerne for å tjene penger.

I løpet av filmen blir alle medlemmene i familien Stensgard og alle innbyggerne i Trollness, tvunget til å velge side – for eller mot Norge. Alle utenom én bestemmer seg for å stå imot okkupantene og deres stadig mer brutale oppførsel. Edge of Darkness maler dermed et heroisk bilde av et solidarisk samfunn som står samlet når deres frihet er truet.

Komposisjon

Historien om de norske innbyggernes motstand er fortalt gjennom et tilbakeblikk. Filmen åpner med to tyske piloter som flyr over en småby som har norske flagg hengende ute. En tysk tropp sendt for å etterforske finner gatene, torget og det militære hovedkvarteret fullt av hauger med lik av sivile og soldater. Scenen er fengslende og skaper spenning rundt hva som har skjedd. Ankomsten av tyskere i den ødelagte byen skulle sannsynligvis også sjokkere seerne siden den bryter med forventningene til publikumet, som ikke regnet med at tyskerne er seierherrene. Budskapet er entydig: Kampen er ennå ikke over.

Filmens fortelling bygger opp mot den dramatiske finalen gjennom en serie av ydmykende hendelser innbyggerne må gjennom: nattlige husundersøkelser, ødeleggelsen av en nabobygd og dens beboere, beslagleggelsen av hus og varer («fra Trollness: 800 par sko. Fra Trollness: 100 tonn fisk. Fra Trollness: melk. Fra Trollness: egg. Fra Trollness: smør.»). Den brutale behandlingen av den aldrende læreren Sixtus Andersen (Morris Carnovsky), og den offentlige brenningen av bøkene hans på torget, fører innbyggerne sammen og får blodet til å koke. Gunnar Brogge og støttespillerne hans klarer knapt å holde befolkningen tilbake når de tyske soldatene mishandler læreren på torget: «Dette er ikke dagen. Vent. Vent.»

Folkets tålmodighet tar slutt når kommandant König beordrer å henge seks av innbyggerne som represalier for drapet på soldaten som voldtok Karen. Dette er startskuddet for et langt og blodig opprør. Selv den tidligere pasifistiske presten bytter bønneboka si mot et gevær.

Filmen avslutter med bilder som viser de overlevende som marsjerer inn i skogen. Denne siste sekvensen er ikke en seiersscene. Allikevel slutter filmen med et oppløftende budskap. Da den gamle Stensgard snubler og faller, hjelper Gunnar og Karen ham på føttene og de fortsetter arm i arm. Mens Stengard insisterer på at han kan gå selv, svarer Gunnar: «Nei, det trenger du ikke.»

Budskap

Gunnar Brogges ord kommer med trøst og et løfte: Norge og de andre tysk-okkuperte landene kan sette sin lit til amerikanerne. Mens kolonnen av de bevæpnede nordmennene forsvinner mellom trærne og konturene deres sakte løses opp, begynner fortellerstemmen å resitere Franklin D. Roosevelts berømte «Let them look to Norway»-tale. Nå er det Amerikas forente stater som fører nordmennenes kampen mot undertrykkeren videre.