Hitler og Stalin ble enige om å dele Europa mellom seg gjennom «Molotov- Ribbentrop»-pakten av 23. august 1939. I henhold til et tillegg i avtalen skulle Baltikum, Bessarabia i Romania og Øst-Polen ligge innenfor Sovjetunionens interessesfære. Etter Tysklands angrep på Polen 1. september, tvang Stalin Estland, Latvia og Litauen til å undertegne en «gjensidig samarbeidspakt», som legitimerte innrykk av 70 000 sovjetiske soldater langs kysten av Baltikum.

Finland nektet å undertegne en tilsvarende avtale, noe som utløste Vinterkrigen 30. november 1939. Estland erklærte sin nøytralitet i konflikten mellom Finland og Sovjetunionen, men mange unge menn bestemte seg imidlertid for å hjelpe sine naboer. De estiske frivillige måtte gå til Finland over den islagte Finskebukten, ofte med fare for eget liv. Én av disse var Arnold Soinla. Han bodde i landsbyen Tsitre i det nordlige Estland og jobbet der som butikkansatt. 13. februar 1940 gikk han på ski over isen til Finland og meldte seg til militæropplæring i den internasjonale Sisu-brigaden i Lapua. I brigaden ble frivillige av mange nasjonaliteter forberedt på kamp, og det var til sammen 57 estere som sluttet seg til de finske styrkene. Finland mottok totalt 12.000 frivillige. Den største utenlandske kontingenten – 8.760 – kom fra Sverige. Herunder deltok Svenska Frivilligkåren, som også omfattet 747 nordmenn.

Vinterkrigen ble avsluttet 13. mars, men etter at Hitler-Tyskland angrep Norge en knapp måned senere, bestemte noen av esterne seg for å reise nord og vestover. Én av dem, Gustav Adolf Leppik, registrerte i dagboken sin at ti estiske frivillige i finske uniformer reiste fra Lapua 25. april 1940. 26. april nådde de Muonio, og 28. april Karesuando i Sverige. De neste ca. 30 kilometerne ble tilbakelagt på ski eller med reinsdyr til de kom til en samisk gård. 2. mai dro de til Kautokeino og derfra videre til Alta med reinsdyr. 8. mai reiste de med skip til Hammerfest, og 10. mai nådde de Tromsø.

"... ti estiske frivillige i finske uniformer reiste fra Lapua 25. april."

De fortsatte med skip og deretter med bil. 12. mai nådde de militærbasen på Setermoen og der ble de innlemmet i Alta bataljon. To dager senere dro de til Gratangen, og 18. mai ankom esterne frontlinjen nær Narvik. Esterne utgjorde den nest største gruppen av utenlandske frivillige i norske avdelinger under felttoget i Nord-Norge i 1940.

Under kampene om høydepartiet Lillebalak 20. mai, ble Arnold Soinla alvorlig skadet og døde dagen etterpå under transporten ned fra fjellet.

Etter at de allierte trakk seg ut fra Norge og tyskerne gjenvant kontrollen, returnerte de estiske frivillige til Finland. En av dem – Eduard Kalda – ble senere erklært savnet etter at han hadde prøvd å ta seg tilbake til Norge på ski til en jente han skal ha forelsket seg i. De fleste gikk tilbake til tjeneste i den finske hæren, tre av dem ble senere drept. To av dem ble arrestert av sovjeterne, den ene – Helmut Pedanik – ble skutt, og den andre – Elmar Gustav Suits – døde i en fangeleir. Meinhard Adolf Valdson ble innskrevet i den tyske hæren og omkom i 1943 på Østfronten. Arseni Kristal ble arrestert av sovjetiske styrker og satt fengslet i årene 1947–1955, men bodde senere i Estland. Leonhard Kenk, Helmuth Valentin Kohal og Artur Mäehans flyktet til Vesten etter krigen.

Hver enkelt av dem kan ha hatt sine personlige årsaker til å verve seg som frivillig i den finske eller norske hæren, men det overordnede målet var likevel ensartet: Å forsvare friheten. Fra Finland skrev Arnold Soinla til sin familie: «Dere må vite at jeg har viet meg til rettferdighet. Skulle det få konsekvenser, skal dere vite – jeg har gjort dette for en ærlig og riktig sak, og dere må aldri skamme dere over meg. Enhver seriøs mann vil forsvare sitt fedreland, og vårt fedreland, i bokstavelig forstand, er det landet jeg er i nå.»

Utdrag fra utstillingen "Under Nordstjernen. Estiske frivillige i slaget om Narvik 1940" med tekster av Peep Pillak (historiker, Estland), Hege B. Grundekjøn (Norsk-estisk forening), Ulf Eirik Torgersen (Narviksenteret) og Gaute Lund Rønnebu (Narviksenteret).

Les mer om utenlandske frivillige soldater i slaget om Narvik i intervjuet med stipendiat Kurt Henrik Dalmo (se under) og mer om angrepet på Norge i intervjuet med professor Tom Kristiansen (se under).