Admiral Valentin Petrovitsj Drozd (1906–1943), sjef for Nordflåten fra mai 1938 til august 1940. Drozd regnet vinteren 1940 Storbritannia og Norge som «sannsynlige motstandere». Norge ville ikke nødvendigvis iverksette «aktive operasjoner», men kunne tenkes å «stille sine baser og skjærgården i Nord til disposisjon for statene som fører krig mot oss.» Alle foto fra Rune Rautios samling.
Det er likevel ett likhetspunkt mellom situasjonen da og nå: Nordflåtens sentrale rolle. I dag må det antas at områder i Nord-Norge inngår i russiske scenarier for en stormaktskrig i Europa, og at dette er avspeilet i Nordflåtens krigsplaner. Hvordan var dette ved tiden rundt krigsutbruddet i 1939 og under og umiddelbart etter den finsk-sovjetiske Vinterkrigen som brøt ut på tampen av november samme år?
For første gang foreligger nå en samling av Nordflåtens krigsplaner 1939–1940, hentet fra Det russiske statlige marinemuseum i St. Petersburg. Dr Pavel Petrov, forskningsleder ved Peterhof-museet, har samlet inn og skrevet av dokumentene. Professor Sven G. Holtsmark ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) har oversatt dokumentene til norsk og lagt til nødvendige kommentarer.
I en innledning skisserer Holtsmark og Petrov nordområdenes plass i sovjetisk militær tenkning i siste halvdel av 1930-årene og gir en oversikt over innholdet i og sammenhengen mellom dokumentene i samlingen.
Utdrag fra innledningen:
"Nordområdenes mer sentrale plass i trusselvurderingene ble avspeilet i sovjetiske analyser av Norges militærstrategiske stilling slik de særlig i 1936 og 1937 figurerte i sentrale sovjetiske presseorganer. Det var for øvrig klare likhetstrekk med de norske situasjonsvurderingene som ble utarbeidet på samme tid.
I omtalen av Norge ble det fokusert på Nord-Norge og den nordnorske atlanterhavskysten. I likhet med den norske militære ledelsen mente man i Moskva at Tyskland ville ha nytte av fly- og marinebaser i Nord-Norge som utgangspunkt for angrep på skipstrafikken mellom vestmaktene og Sovjetunionen – et klart tegn på at forestillingen om en allianse med Storbritannia nå var i ferd med å endre grunnlaget for Sovjetunionens krigsplanlegging.
[…]
Ubåten D-1. D-serien var store ubåter som ble bygget i et begrenset antall. Bokstaven D angir første bokstaven i ordet Dekabrist, altså en deltaker i desemberoppstanden (Vosstanije dekabristov) i 1825.
Også Narviks betydning som utskipningshavn for svensk jernmalm ble fremhevet sammen med Norges rolle som råvareeksportør. Den økte interessen for Skandinavia kom blant annet til uttrykk ved at det ble etterspørsel etter opplysninger om norske og skandinaviske militære forhold.
Den økte interessen for Skandinavia kom blant annet til uttrykk ved at det ble etterspørsel etter opplysninger om norske og skandinaviske militære forhold.
Våren 1938 måtte den ansvarlige avdelingssjefen i det sovjetiske folkekommissariatet for utenrikssaker, NKID, innrømme at man «i det hele tatt» bare hadde sparsomme opplysninger om forsvaret i de skandinaviske land.
Det er mulig at de militære hadde et bedre etterretningsbilde enn diplomatene i utenrikskommissariatet. Bemerkningen gir likevel et hint om de skandinaviske landenes perifere plass i de militærstrategiske kalkylene som gjennomsyret sovjetisk utenrikspolitisk tankegang."
Rapporten kan lastes ned her: https://septentrio.uit.no/inde...